Når voks brukes til å lage et mønster, kalles investeringsstøping også "tapt voksstøping".Investeringsstøping refererer vanligvis til støpeskjemaet der formen er laget av smeltbare materialer, overflaten av formen er belagt med flere lag med ildfaste materialer for å lage et formskall, og deretter smeltes formen ut av formskallet, så som for å oppnå formen uten skilleflate, som kan fylles med sand og helles etter høytemperatursteking.Investeringsstøping kalles ofte "tapt voksstøping" på grunn av den omfattende bruken av voksaktige materialer for å produsere mønsteret.

Legeringstypene som produseres ved investeringsstøping er karbonstål, legert stål, varmebestandig legering, rustfritt stål, presisjonslegering, permanentmagnetlegering, lagerlegering, kobberlegering, aluminiumslegering, titanlegering og nodulært støpejern, etc.

Generelt er formen på investeringsstøpegods relativt kompleks.Minste diameter på støpehullet kan nå 0,5 mm, og minimum veggtykkelse på støpegodset er 0,3 mm.I produksjon kan noen deler som opprinnelig består av flere deler, utformes til en hel del og direktestøpes ved investeringsstøping gjennom å endre strukturen til delene, for å spare behandlingstimer og metallmaterialforbruk, slik at strukturen til delene blir mer fornuftig.

Det meste av vekten på investeringsstøpegods varierer fra null til dusinvis av newton (fra noen få gram til et dusin kilo, vanligvis ikke mer enn 25 kilo).Det er plagsomt å bruke investeringsstøping for å produsere tunge støpegods.

Prosessen med investeringsstøping er komplisert, og den er ikke lett å kontrollere, og materialene som brukes og forbrukes er dyrere.Derfor er den egnet for produksjon av små deler med komplekse former, høye presisjonskrav eller andre prosesseringsvansker, for eksempel turbinmotorblader.